Mesanin er en lav etasje som er bygd inn mellom to andre, særlig mellom første og andre. Mesaninen finnes ofte i renessansens proporsjonsbetonte palassarkitektur

Mesanin (av italiensk mezzanino, diminutiv av mezzano, «den mellomste»,^[1] og mezzo, «halv»), også kalt entresol som på fransk, er en lav mellometasje som er lagt mellom to andre, særlig første og andre etasje. Mesaninen er ofte en form for balkong eller galleri med lavere takhøyde som deler hovedetasjene i en bygning.^[2] Mesaniner forekommer ofte i renessansens proporsjonsbaserte palassarkitektur.^[3]

Begrepet “mesanin”

Begrepet er ikke definert i plan- og bygningslovgivningen. Begrepet er nevnt i veiledningen til byggteknisk forskrift § 6-1 om etasjeantall der det fremgår at “Mellometasje er et plan som ligger med åpen forbindelse til underliggende plan“. En lignende forståelse av mesanin er lagt til grunn i veiledningen “Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler” s. 42.

Oppføring av en mesanin kan være vesentlig endring av bygning

Etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-2 første ledd, jf. § 20-1 første ledd bokstav b er vesentlig endring av bygning, konstruksjon eller anlegg søknadspliktig. «Vesentlig endring» tar sikte på tekniske eller fysiske forandringer. Om en endring er «vesentlig», vil blant annet avhenge av omfang og kompleksitet. Hva som er å anse som en vesentlig endring må vurderes konkret, blant annet basert på hvilke typer endringsarbeider som skal gjennomføres og om arbeidene reguleres av materielle bestemmelser, for eksempel bestemmelser i byggteknisk forskrift. I Ot.prp. nr. 39 (1993-94) s. 202 heter det at vesentlighetsvilkåret må «vurderes relativt, der både omfang og karakter ellers har selvstendig betydning». Eksempel på tiltak som etter en konkret vurdering kan være søknadspliktig, er inngrep i bærende konstruksjoner eller andre konstruksjoner, samt det å bryte etasjeskiller og/eller brannceller. Årsaken til dette er blant annet at arbeidene kan påvirke sikkerheten. En rekke mindre arbeider faller utenfor bokstav b. Dette gjelder blant annet mindre innvendige ombygginger, for eksempel flytting og oppføring av lettvegger^[1].

Søknadsplikt for oppføring av etasjeskiller må vurderes konkret

Departementet forstår det slik at etasjeskiller bygges i ulike størrelser og varianter, og har ulikt bruksområde. Om oppføring av en mesanin er en vesentlig endring og søknadspliktig må derfor vurderes konkret. Relevante momenter i vurderingen kan være etasjeskillers størrelse, utforming og høyde, om det er behov for inngrep i bærende konstruksjoner, om oppføring av mesaninen utløser tekniske krav eller påvirker sikkerheten i bygningen, hva som er mesaninens bruksområde og om den skal benyttes til personopphold.

Etter departementets syn vil en mindre mesanin som utelukkende benyttes til for eksempel oppbevaring av varer, normalt ikke være en vesentlig endring av bygning. Vi mener en slik innretning er nærmere å anse som et “hyllesystem” som ikke omfattes av byggesaksbestemmelsene. Det samme utgangspunktet mener vi kan gjelde i tilfeller der mesaninen er en mindre, flyttbar innretning som ikke griper inn i bærende konstruksjoner.

En større etasjeskiller som oppføres som en varig innretning og skal benyttes til personopphold, kan etter vår mening være et eksempel på en vesentlig endring som er søknadspliktig. Det samme kan gjelde dersom en mesanin har en størrelse, utforming og/eller høyde som gjør at den påvirker sikkerheten, rømningsforhold eller griper inn i eller får betydning for bærende konstruksjoner i bygningen. I slike tilfeller kan bruken eller utformingen av mesaninen også utløse krav om oppfyllelse av tekniske krav.  

Det er kommunen som er gitt myndighet til å behandle og avgjøre saker etter plan- og bygningsloven. Spørsmål om søknadsplikt for de konkrete mesaninene dere viser til i henvendelsene, må derfor avklares med kommunen.

Kilde regjeringen.no